Fredrik Haakonsen kniv

posted in: Uncategorized | 0

Fredrik Haakonsen knivEn kraftig turkniv laget av Fredrik Haakonsen.

Når jeg er ute i skogen på jakt eller fiske, pleier jeg å ha en foldekniv i jakka. Den er lett tilgjengelig og i stand til å gjøre mesteparten av det jeg trenger en kniv til. Noen ganger, trengs det imidlertid kraftigere redskap. For eksempel når man skal ta ned greiner og kvister rundt jaktposten eller på teltplassen. Jeg synes en øks er for tung å bære på, og for meg er en grov kniv mer aktuell til dette arbeidet. Fredrik Haakonsen har laget en slik kniv til meg for de tyngre kuttejobbene.

Fredrik Haakonsen er en av de aller beste knivmakerne. Han har høy utdannelse innen metallurgi, og har spesialisert seg på knivstål. Han sitter med en kompetanse og innsikt i knivstål som få andre mennesker har. Når han i tillegg har en vettug tilnærmelse til knivdesign, blir resultatet bunnsolid bruksverktøy som man kan stole på.

Kniven Fredrik har laget er svært solid, god å jobbe med og enkel å rengjøre. Det er brukt materialer som tåler en del vann og fiskeslo. Altså en kniv som er egnet for jakt og fiske. Knivbladet er av fulltange-typen og laget av verktøystål med 5mm tykkelse. Når man holder kniven i hånden, får man følelsen av at den tåler absolutt alt. Nøyaktigheten i Fredrik sitt arbeide er dessuten enestående.

Han har laget to slirer til kniven. Den ene er for å bære i et belte, og den andre er for å feste innvendig i tursekken min. Sammen med en lett tilgjengelig foldekniv, dekker disse to knivene alle kutte-behov jeg måtte ha i skogen.

Fredrik skriver:
«Stålet i denne er A8-mod. Det er ganske robust, lett å bryne med det meste av bryner og er semirustfritt. Jeg har satt inn bladet med Eezox, dette er en olje som tørker inn og lager et tørt lag som beskytter mot rust.

Akkurat dette stålet har jeg valgt på grunn av seigheten/robustheten. Det relativt lave karboninnholdet er nok til å gi en god hardhet, men det er ikke noen karbider i stor utstrekning. Det finnes andre verktøystål som er seige, som L6 og S7, men siden A8-mod har noe mer krom blir det litt mer rustmotstandig og får bedre slitasjemotstand.
En utfordring med å finne stål til kniver er at ikke alle stål kommer i alle dimensjoner. S7 og L6 er svært vanskelig å skaffe i plater/skinner, og når man finner det er kilden diskutabel.
A8-mod får jeg i skinner i rett tykkelse, så jeg har full kontroll på valseretningen. På en del plater er det vanskelig å anslå valseretningen, og dermed retningen med best seighet.

Utformingen av knivbladet er en kombinasjon av robusthet og funksjon. Ved å ha en høy slipfas, får man greie kutteegenskaper i forhold til tykkelsen (tynnere blad ville kuttet bedre), men ved å ikke ha slipfasen helt opp til ryggen, så det er full tykkelse over noen milimeter, blir styrken høyere. Noe stål stikker ut av tangen for å bli slått på, så kniven kan brukes til trefelling. Fasetten på ryggen mot bladet er for å få en spissere tupp.

Skaftet er prøvd å lage ergonomisk, ved å ha en klassisk tønneform som fyller handa.
En av utfordringene med fulltange, er at skaftet ikke kan rundes som på en stikktange. Tangen og litt av skaftplatene må være rett, ellers ser det amatørmessig ut. Her kommer Hasselmodellen inn, ved å ha stikktange.

Fingervernet er prøvd å lages lite og smalt så man får grepet nære eggen og kan gjøre powercutting. (En stor choil ser bra ut, men reduserer kraftoverføringen ved kutting.)

Slira er basert på Tore Kvande-Pettersens design. Det er nok det beste designet jeg har sett på kydexslirer av alt jeg har sett.»